Hjernen, brains (I)

"Hjernen er det organet som gjer oss i stand til å sanse, tenkje og styre kroppen sine rørsler." A few details pique my interest: gjer, tenkje and kroppen sine rørsler betray a text in Nynorsk! A new, brilliant exercise lies ahead, to perfect our Norwegian Bokmål from this Nynorsk sample of the excellent Store Medisinske Lexikon. (Author: nevrolog, Ph.D. Kashif Waqar Faiz, Akershus Universitetssykehus.)

Nynorsk is one of the two official written standards of the Norwegian language, the other being Bokmål.

Nynorsk, også kjent som «ny-norsk», ble utviklet på 1800-tallet som en reaksjon mot det dansk-influerte Bokmål. Ivar Aasen, en lingvist og dikter, reiste rundt i Norge for å studere ulike dialekter og skapte deretter et nytt skriftspråk basert på norske talemål. Formålet var å lage et mer «norskt» språk som var nærmere folkets egne dialekter. I dag brukes Nynorsk av omtrent 10-15% av befolkningen, hovedsakelig i Vest-Norge. Det er ett av to offisielle målformer i Norge, og det er obligatorisk å lære både Bokmål og Nynorsk i skolen.

This concise piece on the history and current status of Nynorsk is written in Norwegian Bokmål. What follows is the Nynorsk version.

Nynorsk, også kjend som «ny-norsk», vart utvikla på 1800-talet som ei motreaksjon mot det dansk-påverka Bokmål. Ivar Aasen, ein lingvist og diktar, reiste rundt i Noreg for å studere ulike dialektar og skapte deretter eit nytt skriftspråk basert på norske talemål. Formålet var å skape eit meir «norsk» språk som var nærare folkets eigne dialektar. I dag blir Nynorsk nytta av omtrent 10-15% av befolkninga, hovudsakleg i Vest-Noreg. Det er ein av to offisielle målformer i Noreg, og det er obligatorisk å lære både Bokmål og Nynorsk i skulen.

It is immediately obvious that the texts are very similar. They seem to differ only in slight variations, following patterns that are fairly easy to infer. Here is the English version.

Nynorsk, also known as "New Norwegian," was developed in the 19th century as a counter-response to the Danish-influenced Bokmål. Ivar Aasen, a linguist and poet, traveled around Norway to study various dialects and then created a new written language based on Norwegian spoken dialects. The purpose was to create a more "Norwegian" language that was closer to the people's own dialects. Today, Nynorsk is used by approximately 10-15% of the population, mainly in Western Norway. It is one of two official written forms in Norway, and it is mandatory to learn both Bokmål and Nynorsk in school.

Let's look at the first sentence.

(Bokmål) Nynorsk, også kjent som «ny-norsk», ble utviklet på 1800-tallet som en motreaksjon mot det dansk-influert Bokmål.

(Nynorsk) Nynorsk, også kjend som «ny-norsk», vart utvikla på 1800-talet som ei motreaksjon mot det dansk-påverka Bokmål. Some patterns in the "transformation" from Nynorsk to Bokmål forms appear.

• Vocabulary : påverka (Nynorsk) vs. influert (Bokmål). Note that Bokmål also has påvirket av (influenced by).
  

• Verb forms: i. The past participle of weak verbs usually ends in -a in Nynorsk (utvikla, påverka) versus -et in Bokmål (utviklet, påvirket). ii. The passive voice is often formed in Nynorsk with the auxiliary vart instead of ble, which is always used in Bokmål. iii. More generally, the verb å verte in nynorsk often replaces å bli in bokmål, both as a passive auxiliary and as a single verb meaning to become.

(Nynorsk) å verte (infinitive), vert (present), vart (past), vorte (past participle) (Bokmål) å bli (infinitive), blir (present), ble (past), blitt (past participle)

• Gender: Words ending in -sjon are feminine in Nynorsk and masculine in Bokmål.

Let's compare further.

(Bokmål) Ivar Aasen, en lingvist og dikter, reiste rundt i Norge for å studere ulike dialekter og skapte deretter et nytt skriftspråk basert på norske talemål. Formålet var å lage et mer «norskt» språk som var nærmere folkets egne dialekter.

(Nynorsk) Ivar Aasen, ein lingvist og diktar, reiste rundt i Noreg for å studere ulike dialektar og skapte deretter eit nytt skriftspråk basert på norske talemål. Formålet var å skape eit meir «norsk» språk som var nærare folkets eigne dialektar. We can observe the following (rather than rules, some further trends).

• Spelling: i. Noreg in Nynorsk and Norge in Bokmål. ii. There are patterns of vowel variations, from Bokmål to Nynorsk: e -> ei as in mer -> meir or egne -> eigne, e -> a as in dikter -> diktar, i -> e as in å påvirke -> å påverka, seen in the first sentence. Again, these are only tendencies, not a systematic phenomenon.

iii. According to these lines, the masculine "ubestemt" article is en in Bokmål and ein in Nynorsk, the neuter et in

Bokmål and eit in Nynorsk. The feminine is ei in both standards.

• Adjective forms: Adjective forms, including comparatives and superlatives, can differ between the two standards. nærmere in Bokmål and nærare in Nynorsk are comparatives of the adjective nær. (We see the same pattern noted above for vowels, -a- in Nynorsk for -e- in Bokmal). Here are some further examples.

høy (high), høyere (higher) in Bokmål; Nynorsk: høg, høgare

sterk (strong), sterkere (stronger) in Bokmål; Nynorsk: sterk, sterkare

liten (small), mindre (smaller) in Bokmål and Nynorsk

god (good), bedre (better) in Bokmål; Nynorsk: god, betre

stor (big), større (bigger) in Bokmål and Nynorsk

rask (fast), raskere (faster) in Bokmål; Nynorsk: rask, raskare

• Adjective declension: The declension of the adjective in the neuter differs between Nynorsk and Bokmål. Let's recall the declension of the adjective in Bokmål in the indefinite and definite forms respectively.

Ubestemt: en stor bil (masc.), ei stor bok (fem.), et stort hus (neuter), store bilene (pl. all genders) Bestemt: den store bilen (masc.), den store boka (fem.), det store huset (neuter), de store biline (pl. all genders) In Nynorsk, the declension is similar, but the neuter singular adjective ubestemt has the same form as the

masculine or feminine, et stor hus. Thus, we have eit meir «norsk» språk in Nynorsk vs. et mer «norskt» språk in Bokmål.

• Plurals: The plural mark -er for nouns in Bokmål often becomes -ar in Nynorsk, as in dialekter -> dialektar.

Let's expedite our comparative preamble (and we shall get back to our subject of interest, the brain).

(Bokmål) I dag brukes Nynorsk av omtrent 10-15% av befolkningen, hovedsakelig i Vest-Norge. Det er ett av to offisielle målformer i Norge, og det er obligatorisk å lære både Bokmål og Nynorsk i skolen.

(Nynorsk) I dag blir Nynorsk nytta av omtrent 10-15% av befolkninga, hovudsakleg i Vest-Noreg. Det er ein av to offisielle målformer i Noreg, og det er obligatorisk å lære både Bokmål og Nynorsk i skulen. We confirm what we have already noticed, but see some more patterns.

• Spelling: skolen in Bokmål corresponds to skulen in Nynorsk, with perhaps a new vowel variation pattern, o (Bokmål) -> u (Nynosk). hovedsakelig in Bokmål corresponds to hovudsakleg in Nynorsk. Two trends at work here. hoved- in Bokmal becomes hovud- in Nynorsk, a prefix meaning main, as in hovedstad (hovudstad), main city, i.e., capital, or hovedsak (hovudsak), main matter or main point. The -lig endings in Bokmal give -leg in Nynorsk, which is fully in line with the i -> e pattern mentioned earlier.
  

• Passive form: In Bokmål, there are two ways of forming the passive voice: with the verb å bli followed by the past participle, or with the infinitive suffixed with -s/-es (s-passiv). Thus, in the present indicative tense, the verb å bruke is in the passive tense blir brukt (form with bli) or brukes (s-passiv). In Nynorsk, the s-passiv is less frequent, but it does exist. And instead of the auxiliary å bli, Nynorsk often use å verte: vert (present), vart (past), vorte (past participle). Here, blir nytta in Nynorsk substitutes for the Bokmål s-passiv brukes. The past participle brukt exists in Nynorsk but nytta seems mer typisk Nynorsk, and vert nytta is also correct.

We mentioned gender earlier, in particular that -sjon nouns are feminine in Nynorsk and masculine in Bokmål. Let's clarify gender matters.

In Bokmål, the use of the feminine gender is optional, and one often sees the masculine form being used for feminine nouns, including in official writings. Thus, ei kvinne (a woman) and ei dør (a door) are feminine nouns, but the masculine forms en kvinne and en dør are acceptable.

In official documents or formal writing, the masculine form for feminine nouns is quite common. In Nynorsk, the feminine form is more prevalent and is considered more standard, staying truer to the three-gender system that is found in many Norwegian dialects. We go back to our little text, where befolkninga is the definite form for befolkning, a feminine noun in Nynorsk. In Bokmål, befolkning can be masculine or feminine according to regional preference or usage, and the respective definite form is befolkningen or befolkninga. And that concludes our long foreword on the two Norwegian standards.

Back to the heart of the matter, the brain. Since our text is in Nynorsk, and we are learning Bokmål, we will do a simple exercise: translate from Nynorsk to Bokmål, and call our best generative AI for verification.

"Hjernen er ein del av sentralnervesystemet, som held fram i ryggmergen. Nervane til kroppen går hovudsakleg ut frå ryggmergen, men det er også tolv par nervar som går direkte ut frå hjernen (hjernenervane)."

No major difficulties, and the trends already noted are confirmed. Bokmål:

Hjernen er en del av sentralnervesystemet, som held fram i ryggmergen. Nervene til kroppen går hovedsakelig ut fra ryggmergen, men det er også tolv par nerver som går direkte ut fra hjernen (hjernenervene).

Let's note a few technical terms in passing. There's no need to try to memorize them by force: we shall see later how to assimilate them more gently.

• hjerne (brain)

• sentralnervesystem (central nervous system)

• ryggmarg (spinal cord)

• nerve (nerve)

"Funksjonen til hjernen kan grovt delast inn i fire kategoriar:

1. Hjernen får sanseinformasjon frå kroppen og gjer at ein kjenner til dømes smak, lukt og berøring.

2. Som ein respons på motteken informasjon kan nervesystemet få fram ein viljestyrt reaksjon, til dømes løping eller skriving.

3. Hjernen har også den overordna kontrollen med dei indre organa våre, til dømes tarmen og hormonsystemet.

4. Hjernen sine kognitive funksjonar går ut på å samanlikne opplysningane frå dei ulike sanseorgana, og på det grunnlaget trekkje opp meir langsiktige strategiar for åtferd, abstrakt tenking og omgrepsdanning, språkfunksjonar og hukommelse."

(At this point, it is important to actually make the effort of translating without looking at the solution below; it is this effort, error and attention to corrections that undoubtedly creates fluency). We highlight in blue some interesting differences between the Nynorsk and Bokmål versions.

(Bokmål)

Funksjonen til hjernen kan grovt deles inn i fire kategorier: 1. Hjernen får sanseinformasjon fra kroppen og gjør at man kjenner for eksempel smak, lukt og berøring. 2. Som en respons på mottatt informasjon kan nervesystemet frambringe en viljestyrt reaksjon, for eksempel løping eller skriving. 3. Hjernen har også den overordnet kontrollen med de indre organene våre, for eksempel tarmen og hormonsystemet. 4. Hjernens kognitive funksjoner går ut på å sammenligne opplysningene fra de ulike sanseorganene, og på det grunnlaget trekke opp mer langsiktige strategier for atferd, abstrakt tenking og begrepsdannelse, språkfunksjoner og hukommelse.

The passive kan delast transforms into kan deles in Bokmål. We said that the s-passiv exists in Nynorsk, although it is less frequent. In fact, it is a "st-passiv", featuring a -st ending. And the infinitive often ends in -a, which matches the frequent vowel variation e -> a from Bokmål to Nynorsk. Here are a few further examples.

brukast (Nynorsk) - brukes (Bokmål) (to be used)

seljast (Nynorsk) - selges (Bokmål) (to be sold)

skrivast (Nynorsk) - skrives (Bokmål) (to be written)

lesast (Nynorsk) - leses (Bokmål) (to be read)

brukfinnastast (Nynorsk) - finnes (Bokmål) (to be found)

To the Nynorsk gjer corresponds gjør in Bokmål, perhaps another frequent vowel variation, Bokmål ø -> Nynorsk e. stette (Nynorsk) - støtte (Bokmål) (support), skjenne (Nynorsk) - skjønne (Bokmål) (understand), but, bonne (Nynorsk) - bønne (Bokmål) (bean), kjerne (Nynorsk) - kjerne (Bokmål) (core).

Note the formation of the possessive in Nynorsk, hjernen sine kognitive funksjonar. In Bokmål, the genitive can always be formed by suffixing the noun (designating the possessor) with -s. We can also use til. (It seems that til is becoming more common, and -s more antiquated, in modern Norwegian.)

mannens jakke, en gutts leker (or jakken til mannen, lekene til en gutt)

Nynorsk uses the s-genitiv less frequently, only with proper nouns (Noregs Bank), the indefinite ("ubestemt") form (på kvinners vis) or in certain expressions notably of time or measure (tre kilometers veg). Otherwise, he uses a circumlocution, in particular as here, using the reflexive possessive pronoun, sin, si, sitt and sine.

jenta si bil (Nynorsk) - jentas bil (Bokmål) (the girl's auto) sitt leketøy (Nynorsk) - barnets leke (Bokmål) (the children's toys)

Finally, a bit of vocabulary about the human body,

• tarmen (intestine)

• hormonsystemet (hormonal system)

• sanseorganene (sensory organs)

• atferd (behavior)

• begrepsdannelse (concept formation)

• språkfunksjoner (language functions)

• hukommelse (memory)

and we move on to brains.

"Hjernen består av nervevev og støtteceller, også kalla gliaceller. Nervecellene er nøye organiserte i ulike delar som blir kalla storhjernen, veslehjernen og hjernestammen. Alle dei ulike delane av hjernen har hovudansvar for nokre funksjonar, men dei ulike delane «snakkar» også nøye saman. Storhjernen og veslehjernen er begge delte i to halvdelar som har eit samband mellom seg. Det ytste laget av både storhjernen og veslehjernen ser grått ut og blir kalla hjerneborken eller grå substans. Innanfor denne ligg hjernemergen, som ser kvit ut og blir kalla kvit substans."

(Bokmål)

Hjernen består av nervevev og støtteceller, også kalt gliaceller. Nervecellene er nøye organiserte i ulike deler som blir kalt storhjernen, lillehjernen og hjernestammen. Alle disse ulike delene av hjernen har hovedansvar for noen funksjoner, men de ulike delene snakker også nøye sammen. Storhjernen og lillehjernen er begge delt i to halvdeler som har et forhold mellom seg. Det ytterste laget av både storhjernen og lillehjernen ser grått ut og blir kalt hjernebarken eller grå substans. Innenfor denne ligger hjernemargen, som ser hvit ut og blir kalt hvit substans.

• nervevev (nerve tissue)

• gliaceller (glia cells)

• storhjernen (cerebrum)

• lillehjernen (cerebellum)

• hjernestammen (brainstem)

• hjernebarken (cerebral cortex)

• grå substans (grey matter)

• hjernemargen, hvit substans (white matter)

Brain research and myths.

"Det er mange sjukdommar som kan ramme hjernen. Nokre av dei vanlegaste er hjerneslag, demens og epilepsi. Det finst mange måtar å undersøkje hjernen på, både for å kartleggje normalfunksjon og for å avdekkje sjukdom." "Det er ein myte at menneske berre bruker ein liten prosentdel (ofte angitt til ti prosent) av hjernen og har ein stor og ubrukt hjernekapasitet. Menneske bruker heile hjernen, noko som også viser seg gjennom det høge energiforbruket."

(Bokmål)

Det er mange sykdommer som kan ramme hjernen. Noen av de vanligste er hjerneslag, demens og epilepsi. Det finnes mange måter å undersøke hjernen på, både for å kartlegge normalfunksjon og for å avdekke sykdom. Det er en myte at mennesker bare bruker en liten prosentdel (ofte angitt til ti prosent) av hjernen og har en stor og ubrukt hjernekapasitet. Mennesker bruker hele hjernen, noe som også viser seg gjennom det høye energiforbruket.

• sykdommer (diseases)

• hjerneslag (stroke)

• demens (dementia)

• epilepsi (epilepsy)

• undersøke (examine)

• kartlegge (map)

We have accumulated some new technical or medical vocabulary. Here are a few ideas to practice memorization. First exercise. Our favorite generative AI simply trains us to find the Bokmål translation of randomly chosen words. (Like a written quiz in the lower grades).

We give you a list of vocabulary. Let us practice this vocabulary: give us a list of five randomly chosen words, and we translate them into Bokmål. You correct the mistakes and immediately give us the next five words to translate.

After a few minutes' practice, the repetition has taken effect and the vocabulary is imprinted in the (short) memory. We pause on each error or imperfection. For example, we translated concept formation as begrepsforming, when the orignal list said begrepsdannelse. We may not be completely wrong, but revise dannelse. The root dann- in Norwegian usually pertains to forming, shaping, or establishing something. It can refer to physical formation as well as intellectual or moral shaping - cultivation of the mind, manners, or taste -, and here is a short list of examples.

å danne (to form or shape) dannet (well-mannered or cultured) å omdanne (to transform) dannelsesreise (an educational journey) utdanning (education, in a formal sense, e.g., school or university education)

Second exercise. Generative AI asks us to translate short English sentences into Bokmål, based on the texts we have seen.

Now, you will ask us to translate three English sentences based on all the brain texts we have seen previously. We will translate (into Bokmal) and you will correct, okay?

First set.

1. The brain is divided into several regions, including the cerebrum, cerebellum, and brainstem. 2. One of the most common diseases affecting the brain is dementia. 3. Human behavior, concept formation, language functions, and memory are primarily regulated by the brain's cognitive functions.

We make a few spelling mistakes, and interestingly enough, we are never far from the solution. A letter is missing, a vowel has slipped, the shape, or rather the "phonological silhouette" (our non-scientific term) is there. Generative AI's solution.

1. Hjernen kan deles i forskjellige regioner, blant annet storhjernen, lillehjernen og hjernestammen. 2. Ett av de vanligste sykdommene som rammer hjernen er demens. 3. Menneskelig atferd, begrepsdannelse, språkfunksjoner og hukommelse blir primært regulert av hjernens kognitive funksjoner.

In other words, our small mistakes were of the phonological "slip-of-the-tongue" variety. (To say rose in place of nose, hat in place of cat, snow for now, spoon for moon, and so on). Science is interested in slips-of-the-tongue. These are thought to reflect errors in the retrieval of words from memory, or in the assembly of phonological elements into words. They can therefore be viewed as evidence for the organization of the mental lexicon along phonological, semantic, or syntactic lines and their study has given way to several theories on the mechanisms of lexical storage and retrieval from memory. The "Interactive activation model" sees word recognition as a competitive process involving several levels of representation, such as features, letters and words. When a word is activated, similar-sounding or related words may also be partially activated, sometimes resulting in errors. The "Dual-route model" posits two distinct pathways for word reading: a "lexical pathway", involving the recognition of whole words, and a "sub-lexical pathway", involving the phonetic decoding of words. Errors can occur when either of these routes fails. In "Connectionist models", words and concepts are stored in a network of interconnected nodes. When one node is activated, it can spread activation to connected nodes, sometimes triggering errors if the wrong node is activated. Since we are talking about brains these days, we will shortly take a closer look at what we know about storage mechanisms and lexical retrieval, under the additional spotlight of neuroscience. But for now, let's get back to our little lexicon exercise. Three sentences to translate.

1. The cerebral cortex, also known as the grey matter, is the outer layer of the cerebrum. 2. To diagnose diseases like stroke or epilepsy, various examination methods are employed. 3. The central nervous system is made up of the brain and the spinal cord.

Generative AI's solution.

1. Hjernebarken, også kjent som grå substans, er det ytterste laget av storhjernen. 2. For å diagnostisere sykdommer som hjerneslag eller epilepsi, brukes forskjellige undersøkelsesmetoder. 3. Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen.

Next three.

1. Nerve tissue and glia cells make up the brain. 2. The cerebellum is responsible for balance and coordination. 3. Stroke, dementia, and epilepsy are diseases that can affect the central nervous system.

No major complications.

1. Nervevev og gliaceller utgjør hjernen. 2. Lillehjernen er ansvarlig for balanse og koordinasjon. 3. Hjerneslag, demens og epilepsi er sykdommer som kan ramme sentralnervesystemet.

One obvious result: a text on anatomy deals with organization, and often divides the whole into parts, right down to the elementary. The lexicon of sets is frequent, from the whole to the element

å dele inn i (to divide into)

å være laget av (to be made up of)

å inkludere (to include) å bestå av (to consist of) å inneholde (to contain) å integrere (to integrate)

or conversely from the element to the whole

å tilhøre (to belong to) å utgjøre (to constitute) å være en del av (to be part of) å utgjøre en del av (to make up a part of) å inngå i (to be included in). This functional lexicon will be the spine of our next exercise, but let's temporarily resume translating from Nynorsk to Bokmal, to enrich our medical vocabulary. We'll go deeper into the cerebrum (storhjernen).

"Den største delen av hjernen er storhjernen (cerebrum), som består av to nesten heilt separate halvdelar (hemisfærar) som er forbundne med kvarandre via hjernebjelken (corpus callosum). Nervecellene er samla i eit tett lag som er to til fire millimeter tjukt langs overflata av storhjerneborken (cortex cerebri). Dette laget er gråfarga og blir kalla grå substans. I tillegg finst det samlingar (kjernar) av grå substans sentralt i hemisfærane. Kjernane blir kalla basalgangliane. Dette er tre nervekjernar som ligg ved sida av kvarandre omtrent midt i kvar storhjernehalvdel, og dei har viktige oppgåver når det gjeld kontroll og planlegging av rørsler. Skade her kan medføre ukontrollerte rørsler."

(Bokmål)

Den største delen av hjernen er storhjernen (cerebrum), som består av to nesten helt separate halvdeler (hemisfærer) som er forbundet med hverandre via hjernebjelken (corpus callosum). Nervecellene er samlet i et tett lag som er to til fire millimeter tykt langs overflaten av storhjernebarken (cortex cerebri). Dette laget er gråfarget og blir kalt grå substans. I tillegg finnes det samlinger (kjerner) av grå substans sentralt i hemisfærene. Kjernene blir kalt basalgangliene. Dette er tre nervekjerner som ligger ved siden av hverandre omtrent midt i hver storhjernehalvdel, og de har viktige oppgaver når det gjelder kontroll og planlegging av bevegelser. Skade her kan medføre ukontrollerte bevegelser.

Briefly, a few patterns are being confirmed, from Nynorsk to Bokmål.

• Vocabulary: tjukt is the neuter of tjukk in nynorsk, which gives tykk in Bokmål (thick). Nynorsk rørsler corresponds to Bokmål bevegelser (movements). Furthermore, a pattern seems to have been found here, ju (Nynorsk) -> y (Bokmål).
  

fljuge (Nynorsk) - flyge (Bokmål) (to fly) ljuge (Nynorsk) - lyge (Bokmål) (to lie) sjuk (Nynorsk) - syk (Bokmål) (sick) mjuk (Nynorsk) - myk (Bokmål) (soft) fjuke (Nynorsk) - fyke (Bokmål) (to whisk) fjur (Nynorsk) - fyr (Bokmål) (lighthouse) fjuge (Nynorsk) - fyge (Bokmål) (to whirl) fljott (Nynorsk) - flytt (Bokmål) (move) fjusk (Nynorsk) - fusk (Bokmål) (fraud)

but,

hjul (Nynorsk) - hjul (Bokmål) (wheel) fylke (Nynorsk) - fylke (Bokmål) (county).

• Past participle: forbundne, samla, gråfarga, kalla in Nynorsk for forbundet, samlet, gråfarget, kalt in Bokmål. å forbinda is a strong verb (Nynorsk), its past participle is forbundne, here used to form the passive voice (is connected to). å samla (to collect/gather), å gråfarga (to color in gray) and å kalla (to call) are weak verbs, and make their participles in -a in Nynorsk. Let's recall the formation and usage of the past participle in Bokmål. For weak verbs, we simply replace the final -e of the infinitive with -et to form the past participle.

• Pronouns: kvar in Nynorsk translates the Bokmål hver. The same transformation can be found in kvarandre -> hverandre. hverandre is a reciprocal pronoun, each other, one another.

De hjelper hverandre med leksene. (They help each other with the homework.) De ga hverandre en klem. (They gave each other a hug.) De lærer av hverandre. (They learn from each other.)

At last, the new medical vocabulary.

• halvdeler, hemisfærer (hemispheres)

• hjernebjelken (corpus callosum)

• nerveceller (nerve cells)

• storhjernebarken (cortex cerebri)

• nervekjerner (nerve nuclei)

• bevegelser (movements)

• skade (damage)

Third and last kind of exercise. Generative AI trains us in the translation from English to Bokmal, this time focusing on the vocabulary of whole and parts, and always, obviously, close to our subject, the brain.

1. The cerebral cortex constitutes the outermost layer of the cerebrum and plays a crucial role in cognitive functions. 2. Various examination methods are employed to diagnose diseases that can affect the central nervous system, such as stroke and epilepsy. 3. The basal ganglia are collections of grey matter that are integrated into the central hemisphere and are vital for controlling and planning movements.

We've done a great job.

1. Storhjernebarken utgjør det ytterste laget og spiller en viktig rolle i kognitive funksjoner. 2. Forskjellige undersøkelsesmetoder er brukt for å diagnostisere sykdommer som kan ramme sentralnervesystemet, som hjerneslag og epilepsi. 3. Basalgangliene er samlinger av grå substans som er integrert i de sentrale halvdelene og er viktige for å kontrollere og planlegge bevegelser.

We see indeed some vocabulary of sets, å utgjør (to constitute), er integret i (are integrated into), er samlinger av (are collections of), halvdelene (the hemispheres). We also note spiller en viktig rolle i (play an important role in), kan ramme (can affect), for å kontrollere og planlegge bevegelser (to control and plan movements).

1. The central nervous system, which consists of the brain and the spinal cord, plays a crucial role in controlling bodily functions. 2. The grey matter is an integral part of the cerebral cortex and is responsible for processing sensory information. 3. Various methods, such as MRI scans, are used to detect conditions that can affect the central nervous system, including epilepsy and strokes.

In the end, we shall know how to say epilepsy and stroke.

1. Sentralnervesystemet, som består av hjernen og ryggmargen, spiller en viktig rolle i kontroll av kroppsfunksjoner. 2. Grå substans er en integrert del av storhjernebarken og er ansvarlig for å prosessere sanseinformasjon. 3. Forskjellige metoder, som MRI-skanninger, er brukt for å detektere sykdommer som kan ramme sentralnervesystemet, inkludert epilepsi og hjerneslag.

We simply studied certain workflows to take advantage of our generative AI to learn more in Norwegian about the brain. Next time we unfold the layers of the brain, we will mainly try to improve in Nynorsk.