Hjernen, brains (II)

We shall take a closer look at the functions of the brain, following on from our earlier investigations into Nynorsk, anatomy, and the mechanisms of lexical memory storage and retrieval. Once again, we start from the great Store Medisinske Lexikon. (Author: nevrolog, Dr. Kashif Waqar Faiz, Akershus University Hospital).

We are primarily interested in brain function - sensory, motor, autonomic and cognitive.

"Oppgåva til sentralnervesystemet er først og fremst å styre aktiviteten i dei andre organa til organismen, noko som føreset påliteleg informasjon om tilstanden til organismen og om tilhøva i omgivnadene omkring. På grunnlag av opplysningane frå ulike sanseorgan blir åtferda til organismen bestemd til kvar tid. Tidlegare erfaringar, kunnskapar og kompliserte sosiale mønster er ofte avgjerande for kva åtferd som blir vald."

This time we shall focus on making progress in Nynorsk. But we must not neglect the exercise of translating into Bokmål, which will precisely allow us to draw parallels between the rules and usages of the two standards.

Oppgaven til sentralnervesystemet er først og fremst å styre aktiviteten i de andre organene til organismen, noe som forutsetter pålitelig informasjon om tilstanden til organismen og om forholdene i omgivelsene rundt. På grunnlag av opplysningene fra ulike sanseorganer blir atferden til organismen bestemt til enhver tid. Tidligere erfaringer, kunnskaper og kompliserte sosiale mønstre er ofte avgjørende for hvilken atferd som blir valgt.

Let's first talk about noko/noka/nokon, Nynorsk equivalents of the indefinite pronouns (ubestemmte pronomener) noe/noen in Bokmål. In English, the equivalents would be "some," "any," "something," "someone," etc., depending on the context. Usage is quasi-symmetrical: when we say noe (resp. noen) in Bokmal, we say noko (resp. nokon) in Nynorsk. But noka is used to translate noen when accompanied by a countable feminine noun. Let's look at the use cases in detail.

Noen/nokon is used when referring to a person.

Noen ringte deg mens du var ute. (Someone called you while you were out.) Nokon ringde deg medan du var ute.

Er det noen du kjenner? (Is it someone you know?)

Er det nokon du kjenner?

Noen/nokon is always used in the plural.

Noen av studentene kom for sent. (Some of the students came late.) Nokon av studentane kom for seint.

Har du noen favorittforfattere? (Do you have any favorite authors?)

Har du nokon favorittforfattarar? Har noen forskere funnet ut hvordan hukommelsen lagres i hjernen? (Have any researchers found out how memory is stored in the brain?) Har nokon forskarar funne ut korleis minnet lagrast i hjernen?

An alternative in Nynorsk is to use nokon when the pronoun is translated as any (interrogative or negative sentences) and nokre when it is translated as some. The first sentence can therefore also give Nokre av studentane kom for seint.

In Nynorsk, noka (resp. nokon) is used with feminine (resp. masculine) nouns in questions and negations. In Bokmål, noen is used with both masculine and feminine nouns in questions and negations.

Er det noen teorier om hvordan hjernen tolker språk? (Are there any theories on how the brain interprets language?) Er det noka teori om korleis hjernen tolkar språk?

Finnes det noen metode for å måle hjernens plastisitet? (Is there any method to measure the brain's plasticity?) Finst det nokon metode for å måle hjernens plastisitet?

We use noe/noko when the pronoun has no reference.

Noe i hjernen gjør at vi kan fokusere. (Something in the brain allows us to focus.)

Noko i hjernen gjer at vi kan fokusera.

Er det noe som forbedrer hukommelsen? (Is there something that improves memory?) Er det noko som betrar minnet?

We use noe/noko for uncountables.

Er det noe bevis for at musikk stimulerer hjernen? (Is there any evidence that music stimulates the brain?)

Er det noko bevis for at musikk stimulerer hjernen?

We use noe/noko for the neutral in questions and negations.

Mangler det noe utstyr i laboratoriet? (Is any equipment missing in the laboratory?) Manglar det noko utstyr i laboratoriet? Jeg har ikke noe råd for å forbedre konsentrasjonen. (I don't have any advice to improve concentration.) Eg har ikkje noko råd for å betre konsentrasjonen.

Noe/noko can replace litt (a little) if placed before the verb.

Han forbedret sine kognitive ferdigheter noe. (He slightly improved his cognitive skills.)

Han betra sine kognitive ferdigheiter noko

Jeg forstyrret meg litt i tankene. (I got a little distracted in my thoughts.)

Eg forstyrra meg litt i tankane.

A second comment on this first text relates to the use of til, in both Bokmål and Nynorsk, to express possession. In an earlier brain scan, we already mentioned briefly the possessive in Bokmål and Nynorsk. Let's take a closer look at several Nynorsk alternatives to the -s possessive, frequent in Bokmål, less so in Nynorsk. First, Nynorsk still uses the -s genitive for proper names (Einsteins teoriar), common nouns in singular and plural indefinite forms (ein katts jakt på mus) or for expressions of time and measure (eit års hjerneforsking).

Otherwise, Nynorsk can use a circumlocution to express possession, in four main ways.

First with a preposition as in

hjernens utvikling -> utviklinga av hjernen (development of the brain)

nevrologens funn -> funna frå nevrologen (findings from the neurologist)

hjernens kapasitet -> kapasiteten til hjernen (capacity of the brain)

testens resultater -> resultata av testen (results of the test)

hjerneforskningens utfordringer -> utfordringane i hjerneforskinga (challenges in brain research)

The choice of a proposition is fairly intuitive, depending on the relationship between the possessor and the thing possessed, frå to emphasize provenance or autorship, i to emphasize inclusion, til for a property, characteristic or to emphasize belonging per se, av for a dependency (which is not literally a possession, the development doesn't belong to the brain in utviklinga av hjernen nor the results to the test in resultata av testen).

Second, using a compound noun as in

forskerens publikasjon -> forskarpublikasjonen (researcher's publication)

hjernens aktivitet -> hjerneaktiviteten (brain activity)

Then, with the possessive pronouns sin, si, sitt, sine (masculine, feminine, neuter and plural respectively,gender and number agreement being with the thing possessed).

hjernebarkens oppgaver -> jerneborken sine oppgåver (the brain's functions)

forskerens teori -> forskaren si teori (the researcher's theory) medisinens effekt -> medisinen sin effekt (the medicine's effect)

Finally, by rewriting with a subordinate clause.

In Bokmål, De diskuterte beløpets størrelse., literally, They discussed the size of the amount.

In Nynorsk, Dei diskuterte kor stort beløpet er / var / skulle vere., literally, They discussed how large the amount is/was/should be.

Let's continue with the brain's cognitive functions.

"Dei mest samansette oppgåvene til hjernen er det som blir kalla kognitive funksjonar eller 'dei høgare funksjonane'. Kognitive funksjonar går ut på å samanlikne opplysningane frå dei ulike sanseorgana, og på det grunnlaget trekkje opp meir langsiktige strategiar for åtferd, abstrakt tenking og omgrepsdanning, språkfunksjonar og hukommelse. Når hjernen utfører kognitive oppgåver, sender han nervesignal mellom mange hjernedelar av gongen. Menneskehjernen har ei mykje større evne til å utføre kognitive oppgåver enn andre dyr sine hjernar."

De mest sammensatte oppgavene til hjernen er det som blir kalt kognitive funksjoner eller 'de høyere funksjonene'. Kognitive funksjoner går ut på å sammenligne opplysningene fra de ulike sanseorganene, og på det grunnlaget trekke opp mer langsiktige strategier for atferd, abstrakt tenking og begrepsdannelse, språkfunksjoner og hukommelse. Når hjernen utfører kognitive oppgaver, sender den nervesignaler mellom mange hjernedeler på en gang. Menneskehjernen har en mye større evne til å utføre kognitive oppgaver enn andre dyrs hjerner.

Where we find a new illustration of the rules and uses of the Nynorsk possessive.

"Blant dei kognitive funksjonane står språkfunksjonen i ei særstilling. Dei aktuelle borkområda for språk er hos dei fleste menneske plasserte på den eine sida, og denne blir kalla den dominerande sida. Hos høgrehendte er den venstre hjernehalvdelen nesten alltid dominerande. Dette er grunnen til at ein ofte finn eit tap av språkfunksjonar (afasi) etter eit venstresidig hjerneslag. Eit tilsvarande høgresidig hjerneslag i den ikkje-dominerande hjernehalvdelen gir ikkje afasi hos høgrehendte. Skade på eit område i pannelappen, Brocas senter, gir ekspressiv afasi, eit tap av evna til å uttale ord og forme setningar, sjølv om språkforståinga er intakt."

Blant de kognitive funksjonene står språkfunksjonen i en særstilling. De aktuelle hjerneområdene for språk er hos de fleste mennesker plassert på den ene siden, og denne blir kalt den dominerende siden. Hos høyrehendte er den venstre hjernehalvdelen nesten alltid dominerende. Dette er grunnen til at man ofte finner et tap av språkfunksjoner (afasi) etter et venstresidig hjerneslag. Et tilsvarende høyresidig hjerneslag i den ikke-dominerende hjernehalvdelen gir ikke afasi hos høyrehendte. Skade på et område i pannelappen, Brocas senter, gir ekspressiv afasi, et tap av evnen til å uttale ord og forme setninger, selv om språkforståelsen er intakt.

One interesting difference is worth noting. Strong verbs in Nynorsk don't take a suffix in presens or preteritum. å finne is a strong third-group verb, with different vowel shifts but often a in the preteritum (less often, o). It gives finn to all persons of the presens, fann to the preteritum, funne to the perfectum participe.

Further examples of the group 3 strong verbs in Nynorsk include

å spinna/spinne (to spin) - spinn - spann - har spunne

å velja/velje (to choose) - vel - valde - har valt

å klinga/klinge (to clang) - kling - klang - har klunge

å vinna/vinne (to win) - vinn - vann - har vunne

å søkka/søkke (to sink) - søkk - sokk - har sokke.

The Bokmål equivalents are also strong verbs and feature (almost everywhere) the same vowel shift as their Nynorsk counterparts.

å spinne (to spin) - spinner - spant - har spunnet

å velge (to choose) - velger - valgte - har valgt

å klinge (to clang) - klinger - klang - har klinget

å vinne (to win) - vinner - vant - har vunnet

å søkke (to sink) - søkker - sakk - har søkket

But å søkke also has the equivalent å synke, exclusively in Bokmål,

å synke (to sink) - synker - sank - har sunket.

Bokmål grammars seem less inclined to break down strong verbs into classes. In Nynorsk, seven classes of strong verbs appear. The 1st group of strong verbs in Nynorsk features the vocal shift i - ei - i in presens, preteritum and perfectum respectively.

å riva/rive (to tear) - riv - reiv - har rive

å snika/snike (to sneak) - snik - sneik - har snike

å stiga/stige (to climb) - stig - steig - har stige

We note the i - ei / e - e pattern in the Bokmål equivalents

å rive (to tear) - river - reiv/rev - har revet

å snike (to sneak) - sniker - sneik/snek - har sneket

å stige (to climb) - stiger - steig/steg - har steget

2nd group of strong verbs in Nynorsk, vocal shift in y - au - o.

å drypa/drype (to drip) - dryp - draup - har drope å krypa/krype (to crawl) - kryp - kraup - har krope å ljuga/juge or å lyga/lyge (to lie) - lyg - laug - har loge

å frysa/fryse (to freeze) - frys - fraus - har frose.

None of the Bokmål equivalents has the shift au in preterite, which seems typisk nynorsk.

å dryppe (to drip) - drypper - dryppa/dryppet - har dryppa/dryppet

å krype (to crawl) - kryper - krøp/krøyp - har krøpet

å ljuge/lyge/lyve (to lie) - ljuger/lyger/lyver - løy - har løyet

å fryse (to freeze) - fryser - frøs/frøys - har frosset.

Let's consider an interesting verb, å knyte/knytte (to tie), which behaves like å krype in Bokmål but is a weak verb in Nynorsk. The Bokmål has two forms,

å knytte (to tie) - knytter - knytta/knyttet - har knytta/knyttet å knytte (to tie) - knytter - knøt/knøyt - knytt

and the Nynorsk a single, regular one

å knyta/å knyte (to tie) - knyter - knytte - har knytt.

Same with å skryte (to boast) which is strong in Bokmål

å skryte (to boast) - skryter - skrøt - har skrytt

and weak in Nynorsk

å skryta/å skryte (to boast) - skryter - skrytte - har skrytt.

As seen earlier, the 3rd group of strong verbs in Nynorsk makes a (or o) in preteritum.

å drikka/drikke (to drink) - drikk - drakk - har drukke

å finna/finne (to find) - finn - fann - har funne

And here the vocal shifts are similar in Bokmål.

å drikke (to drink) - drikker - drakk - har drukket

å finne (to find) - finner - fant - har funnet

Group 4 of strong verbs in Nynorsk makes e - a - o.

å bera/bere (to carry) - ber - bar - har bore

å komma/kome/komme (to come) - kjem - kom - har kome/komme

å rekka/rekke (to reach) - rekk - rakk - har rokke

å skjera/skjere (to cut) - skjer - skar - har skore

The Bokmål equivalents are equally strong and make very similar shifts. Two of the infinitives have æ instead of e.

å bære (to carry) - bærer - bar - har båret

å komme (to come) - kommer - kom - har kommet

å rekke (to reach) - rekker - rakk - har rukket

å skjære (to cut) - skjærer - skar - har skåret

Group 5 of strong verbs in Nynorsk feature (generally) the vocal shift pattern e - a - e.

å ba/be (to ask) - ber - bad - har bede

å drepa/drepe (to kill) - drep - drap - har drepe

å eta/ete (to eat) - et - åt - har ete

In Bokmål the first verb has the same vowel shift but a slightly different behavior.

å be (to ask) - ber - ba - har bedt

The second is a weak verb.

å drepe (to kill) - dreper - drepte - har drept

The third verb is close to the Nynorsk one.

å ete (to eat) - et - åt - har ete

Group 6 of strong verbs in Nynorsk shifts the vowel to o in the preteritum.

å ta/taka/take (to take) - tar/tek - tok - har tatt/teke

å vega/vege (to weigh) - veg - vog - har vege

å veksa/vekse (to grow) - veks - voks/vaks - har vakse

Bokmål is not far away.

å ta (to take) - tar - tok - har tatt

å vege/veie (to weigh) - veger/veier - vog/veide - har vegd/veid

å vokse (to grow) - vokser - vokste - har vokst

Finally, group 7 of strong verbs in Nynorks often has e in the preterite and the same vowel in the perfectum as in the infinitive.

å blåsa/blåse (to blow) - blæs/blåser - bles/blåste - har blåse/blåst

å få (to get) - får - fekk - har fått

å gråta/gråte (to cry) - græt - gret - har gråte

Some Bokmål equivalents are weak verbs.

å blåse (to blow) - blåser - blåste - har blåst

å få (to get) - får - fikk - har fått

å gråte (to cry) - gråter - gråt - har grått

There is, of course, a close similarity in the behavior of strong verbs from Bokmål to Nynorsk. Vocal shift patterns of strong verbs across the whole range of Germanic languages seems an interesting topic for the near future.

Secondly, the impersonal pronoun man in Bokmål has ein as an equivalent in Nynorsk. Some nice examples.

Ein må vere forsiktig når ein går i skogen. One must be careful when walking in the forest.

Ein kan aldri vite kva ein finn i ein gamal koffert. One can never know what one will find in an old suitcase.

Ein lærer så lenge ein lever. One learns as long as one lives.

Er dette noko ein kan gjere aleine? Is this something one can do alone?

As in Bokmål or English, equivalents in the passive can simply be found.

Forsiktighet må vises når skogen blir gått i.

Caution must be exercised when the forest is walked in.

Earlier, we have masticated linguistic theories on the derivation of nouns from verbs (also called nominalization of deverbal nouns). Here we discussed the existence of patterns associating a suffix (for forming a deverbal noun) with a given nuance of meaning, e.g. a result or process meaning respectively. Linguist Øivin Andersen demonstrates that each deverbal noun follows its own nominalization process, and that the allocation of a suffix along this drift depends on multiple factors (nuances of meaning to be conveyed, verb characteristics, existing lexicon, etc.), that it verifies certain statistical patterns but is far from deterministic. The case of the suffixes -else and -(n)ing in particular has been studied.

Here we find the Bokmål word språkforståelsen as the equivalent of Nynorsk språkforståinga. This is not an absolute rule, and there are -else nouns in Bokmål without -ing equivalents in Nynorsk, such as avgjørelse, which can be translated into Nynorsk as avgjerd (used in both Nynorsk and Bokmål). Bokmål words with prefixes an-, be-, hen-, or suffixes -het, -else traditionally have a typisk Nynorsk replacement. Nowadays, two Nynorsk variants often coexist: a traditional replacement and a direct Bokmål transcription, albeit slightly altered, e.g., without these prefixes or suffixes. Here are a few examples.

Bokmål Nynorsk (typisk) Nynorsk English

bevissthet bevisstheit medvett/medvit conscience anerkjennelse anerkjenning godkjenning/påskjøning recognition

anskaffelse anskaffing nyskaffing acquisition

hensynsfull omsynsfull omtenksam considerate, thougthful

å ansette å tilsetje å utnemne to appoint

While there are no absolute rules, here are some patterns for translating Bokmål words prefixed with an-, be-, hen-, or suffixed with -het, -else into Nynorsk equivalents.

• First pattern, a Nynorsk word corresponds to the Bokmål word without prefix or suffix. This is particularly true of Bokmål words in -ighet.

Bokmål Nynorsk English

betydning tyding signification å henlegge å leggja bort to put away

tålmodighet talmod patience

bærekraftighet berekraft sustainability

enfoldighet einfald stupidity

anmerkning merknad remark

henvise (til) visa (til) refer to

• Second pattern, same "stem" (not strictly the grammatical stem, but let's say, the same kernel) but different suffix. First, frequent case: The -else ending in Bokmål becomes -ing in Nynorsk.

Bokmål Nynorsk English

begrunnelse grunngjeving justification

deltakelse deltaking participation

nytelse nyting enjoyment

Second case: Nouns ending in -het in Bokmål often end in -dom, -leik or -skap in Nynorsk.

Bokmål Nynorsk English

klarhet klarleik/klårleik clarity or klare/klåre

personlighet personlegdom personality

valgfrihet valfridom freedom of choice

egnethet eigenskap(ar) suitability

ulikhet ulikskap inequality

Third case: Nouns ending in -somhet in Bokmål often have an equivalent ending in -semd in Nynorsk.

Bokmål Nynorsk English

kjedsomhet keisemd boredom

lønnsomhet lønsemd profitability

The corresponding adjective is then ending in -sam, often (keisam, lønsam). Fourth case: Nouns ending in -løshet in Bokmål often have an equivalent ending in -løyse in Nynorsk (and the corresponding adjective ends in -laus).

Bokmål Nynorsk English

meningsløshet meiningsløyse meaninglessness (adj. meiningslaus)

motløshet motløyse meaninglessness (adj. motlaus)

Fifth case: Nouns ending with various suffixes in Bokmål replaced by the suffix -nad in Nynorsk.

Bokmål Nynorsk English

lydighet lydnad obedience

medvirkning medverknad/medverking participation

omgivelse omgjevnad surroundings

• Third pattern, same "stem" but different prefix (and sometimes the suffix can differ too).

Bokmål Nynorsk English

ankomst framkomst/innkomst arrival

anmerkning merknad remark hensyn omsyn consideration, care

henvisning tilvising reference

Finally, sometimes a word in Bokmål seems to have neither a nearby equivalent in Nynorsk nor a typical Nynorsk substitute, but there is a synonym used in both Bokmål and Nynorsk.

Bokmål Nynorsk English bestemmelse/avgjerd avgjerd decision

anvedelse/bruksmåte bruksmåte application, usage

angivelse/avmerking/oppføring avmerking/oppføring indication, entry

Here's the grammar of Nynorsk in Nynorsk that inspired us here, with other examples of the same rules.

These dry grammatical considerations won't get us any closer to producing fluent, correct Nynorsk. But browsing the forms undeniably acquaints us with a few patterns, in each of the standards. And after all this brainwork, let's get back to our subject: brain functions. Let's talk now about the so-called autonomous functions.

"Hjernen har også den overordna kontrollen med dei indre organa våre. Det autonome nervesystemet kontrollerer aktiviteten i muskulaturen som ikkje er viljestyrt, som glatt muskulatur, hjartemuskulatur og kjertelceller. Det autonome nervesystemet er inndelt i - det parasympatiske nervesystemet, som varetek det daglege vedlikehaldsarbeidet - det sympatiske nervesystemet, som mobiliserer kroppen sine ressursar ved auka fysisk eller psykisk påkjenning."

We translate into Bokmål, so here's one possibility.

Hjernen har også den overordnede kontrollen over våre indre organer. Det autonome nervesystemet kontrollerer aktiviteten i muskulaturen som ikke er viljestyrt, som glatt muskulatur, hjertemuskulatur og kjertelceller. Det autonome nervesystemet er delt inn i: - det parasympatiske nervesystemet, som tar seg av det daglige vedlikeholdsarbeidet. - det sympatiske nervesystemet, som mobiliserer kroppens ressurser ved økt fysisk eller psykisk påkjenning.

For further details, and to practice a little reading (this time, in Bokmål), here's what the Store Medisinske Lexikon explains about the parasympathetic nervous system. (Author, professor emeritus, Dr. Med. Per Holck, Universitet i Oslo).

"Det parasympatiske nervesystemet er en del av det autonome nervesystem som deltar i kontrollen av den ikke-viljestyrte aktiviteten i kroppens forskjellige organer. Det kan blant annet regulere hjertet, mage-tarmkanalen, spyttkjertlene og øynene. Det fungerer som en motsats til det sympatiske nervesystemet. Det parasympatiske nervesystemet bruker acetylkolin som signalstoff (transmitter)."

As for the sympathetic nervous system,

"Det sympatiske nervesystemet gir følgende impulser til organismen:

• hjertet: øker frekvensen, øker kontraksjonskraften

• blodårene: øker spenningen i blodåreveggene, innsnevrer lumen (vasokonstriksjon)

• luftveiene: utvider lumen

• spiserøret: gjør den glatte muskulaturen slappere

• mage og tarm: hemmer peristaltikken og kjertelaktiviteten, får musculus sphincter ani internus til å trekke seg sammen

• urinblæren: tillater økt fylling, kontraksjon av musculus sphincter urethrae internus

• pupillene: utvider pupillene (mydriasis)

• spyttkjertlene: reduserer sekresjonen

• svettekjertlene: øker sekresjonen".

So we have one and the same medical encyclopedia, with articles in both Norwegian standards. The plan envisaged as early as 1917 for a synthesis of the Bokmål and the Nynorsk, the Samnorsk, was abandoned in 2002 by the Norwegian Ministry of Culture and Church affairs, so that the two written standards of the official language still officially coexist. We'll be back soon with more news on this interesting Norwegian curiosity.